logo

Smykkedesigner og Gullsmed Ailin RølvågVelkommen! Her finner du smykker som ikke er mainstream, men likevel av en eksepsjonell kvalitet. Med høy utdanning, lang erfaring og solid håndverk lager jeg designsmykker i massivt sølv, smykker du ikke finner andre steder.

Handlekurv

Handlekurven er tom

Gifteringer designet av Smykkedesigner og Gullsmed Ailin Rølvåg

Amuletter i sølv med motiv på forsiden og inspirerende tekst på baksiden. Designet av Smykkedesigner og Gullsmed Ailin Rølvåg

Klassisk smykke

Rocka smykker i massivt sølv. Designet av Smykkedesigner og Gullsmed Ailin Rølvåg

Velkommen til bloggen min

Jeg blogger om mine profesjonelle interesser: Smykker, smykkedesign, design generelt, gullsmedfaget, håndtverk, forretningsutvikling, personlig utvikling pluss andre ting. Jeg skriver også om hvordan smykker representerer folks følelser.

Dette er historien om en amerikansk soldat og hans kanskje mest verdifulle eiendel: En liste over positive ting klassekameratene hadde sagt om ham. (Opprinnelig historie av Sister Helen P. Mrosia).

En amerikansk skoleklasse fikk en dag en ganske uvanlig oppgave av læreren:

"Lag en liste med navnene til alle klassekameratene dine. Ha litt mellomrom mellom navnene. Ved hvert navn skriver du ned det fineste du kan si om denne personen."

Det tok resten av skoletimen å fullføre oppgaven. På vei ut av klasserommet etter endt time la elevene fra seg listene sine på kateteret til læreren.

Den lørdagen satte læreren seg ned og laget en egen liste til hver enkelt elev, der hun skrev alle de fine tingene klassekameratene hadde sagt om vedkommende.

På mandag fikk elevene utdelt listene sine. En begeistret summing spredte seg i klasserommet, og alle elevene hadde kommentarer som "Åh, virkelig?", "Jeg visste ikke at jeg betydde så mye for noen", og "Jeg visste ikke at de andre likte meg så godt".

I ettertid ble listene aldri nevnt i klassen. Læreren kunne ikke vite om elevene snakket seg i mellom om listene, eller om de viste den til foreldrene sine. Men det spilte ingen rolle, øvelsen hadde fungert etter hensikten. Tiden gikk, og læreren skilte lag med elevene.

Flere år senere ble en av elevene drept i krigshandlinger i Vietnam, og læreren deltok i begravelsen hans. Hun hadde aldri før sett en soldat i en kiste. Han så så kjekk og moden ut. Venner og familie tok et siste farvel ved kisten. Læreren var den siste til å velsigne den avdøde soldaten. 

Mens hun stod der kom en av soldatene som hadde bært kisten bort til henne. "Var du Mark sin mattelærer?" spurte han. Hun nikket bekreftende. Soldaten sa: "Mark snakket mye om deg".

Etter begravelsen samlet Marks familie og venner seg til en minnestund. Mange av Marks tidligere klassekamerater var tilstede. Læreren kom, og Marks foreldre ville svært gjerne snakke med henne.

"Vi vil vise deg noe" sa faren hans, og tok fram en lommebok. "De fant denne på Mark da han ble drept. Vi tenkte du kanskje ville kjenne den igjen".

Han åpnet lommeboken og tok frem to slitte deler av et ark fra en notatblokk. Arket var teipet, og hadde åpenbart blitt brettet og åpnet mange ganger. Læreren trengte ikke se arket, hun visste umiddelbart hva det var.

"Tusen takk for at du gjorde det!", sa Marks mor. "Som du kan se satte han svært stor pris på det".

Klassekameratene til Mark samlet seg rundt dem. Charlie hadde et fårete smil da han sa: "Jeg har fortsatt min liste. Den ligger i den øverste skuffen i pulten min hjemme". 

Chuck sin kone sa: "Chuck ba meg putte hans liste i bryllupsalbumet vårt".

"Jeg har min også", sa Marilyn. "Den ligger i dagboken min".

Vicki fant frem lommeboken sin og tok frem sin liste som også bar tydelig preg av å være mye brukt. "Jeg har alltid denne med meg" sa hun, og fortsatte: "Jeg tror vi alle har tatt vare på listene våre".

Dette ble så sterkt for læreren at hun måtte sette seg ned, mens tårene rant nedover kinnene.

(Den opprinnelige historien på engelsk kan du finne her)

 


 

Denne historien er så sterk at jeg blir rørt til tårer hver gang jeg leser den. Det første som slår meg er den store takknemligheten ovenfor læreren for at hun gjorde dette. Og jeg tenker at dette skulle vært gjort i alle skoleklasser verden over. 

For vi trenger alle å høre noen positive ord om oss selv fra folkene rundt oss. Noen oppmuntrende ord, at noen viser at de setter pris på oss, at noen viser at de har tro på oss. Alle trenger det!

Elevenes lister med positive ord om seg selv fra medelevene fungerer som en klippe, et sted der de finner trøst, styrke, glede og selvtillit når livet kanskje ikke er på topp.

Hva om du kunne gi noen en klippe i livet, litt på samme måte som denne læreren gjorde?

Anheng/amulett med påskrift "Yes You Can"

Det er nettopp dette jeg ønsker å oppnå med Illuumi-smykkene:

At alle kan gi noen de er glad i en håndfast gjenstand som symboliserer og tydeliggjør at du har tro på vedkommende og ønsker dem alt vel. At du kan gi noen du har kjær en oppmuntring, en klippe i livet, i form av en fysisk gjenstand de alltid kan ha med seg. 

Med Illuumi-smykkene ønsker jeg at du skal kunne gi en liten klippe i gave til f.eks.:

  • Konfirmanten, som står på terskelen til voksenlivet og kanskje opplever mye usikkerhet
  • 18-åringen, som plutselig er myndig og klar for den store verden
  • Skoleeleven/studenten som for første gang skal flytte hjemmefra
  • En venn som går gjennom en vanskelig periode i livet
  • Andre du ønsker å gi styrke eller inspirasjon

Se Illuumi-smykkene i nettbutikken